søndag 27. oktober 2013

Ukens smakebit: The Blythes Are Quoted

Den ukentlige utfordringen hos Flukten fra virkeligheten: del ett par setninger fra en bok du leser nå på bloggen din.

Smakebiten kommer fra The Blythes Are Quoted, en samling dikt og noveller i verden til Anne fra Anne of Green Gables. Denne samlingen var det siste LM Montgomery skrev før hun døde,
manuskriptet ble faktisk levert til utgiveren hennes av en ukjent person samme dag som hun døde. Deler av samlingen har vært gitt ut før, men The Blythes Are Quoted er første gang den komplette samlingen er gitt ut, satt sammen på måten LM Montgomery ønsket.

Det er alltid mye siterbart i det Montgomery skriver, men jeg klarte å velge til slutt: sitatet kommer fra novellen A Dream Comes True, s. 178, og det gir ett innblikk i hodet til den utilfredse drømmeren Anthony Fingold (som er veldig opptatt av pyjamas og nattskjorter):

The Methodist minister in Lowbridge had preached once on "Dreams of what we might have been". Though he and Clara were rigid Presbytarians they happened to be visiting Methodist friends, so went with them.

Clara thought the sermon was a fine one. As if she ever had dreams! Unless it was of seeing him decked out in pyjamas! She was perfectly contented with her narrow existence. So was everybody else he knew, or he thought so.

Well... Anthony sighed ...it all came to this. He was only little, thin, pepper-and-salt Anthony Fingold, general handyman of the Glens, and the only excitement that ever came his way was stealing cream for the cat.


Det er en stund siden jeg har brukt bloggen. Det er mye fordi leselysta har vært veldig lav, og det er vanskelig for meg å være veldig entusiastisk om bøker når leselysta mangler så (at datamaskinen min gikk kaputt (igjen) i august hjalp ikke akkurat). Leselysta har heldigvis begynt å rette på seg nå, så da kommer nok skrivelysta hoppende etter. :-)

God søndag!

søndag 11. august 2013

Ukens smakebit: Den nye strikkeboken


Den ukentlige utfordringen hos Flukten fra virkeligheten: del ett par setninger fra en bok du leser nå på bloggen din.

Ukens smakebit kommer fra Den nye strikkeboken av Esther Bondesen; boka kom ut i 1947, oversatt fra dansk. Da jeg var på besøk hos moren min forrige uke viste hun meg boka, lånt fra tante, og jeg syns den var så artig at jeg bare måtte vise den fram her.

Stilen på bokomslag har endret seg en del de siste 60-70 årene.

Smakebiten er et bilde av s. 90, en todelt badedrakt, strikket i badedraktgarn. Jeg har aldri hørt om badedraktgarn før, men det lager nok mer behagelige badedrakter enn ullgarn.

Boka var en artig kikk på nær historie, kan anbefale å kikke gjennom den hvis en får anledning. :-)

lørdag 10. august 2013

Bananesker og gamle favoritter

Som de fleste som har flyttet litt rundt i forbindelse med studier og jobb, har jeg bøker på lagring mer enn ett sted. Forrige helg var jeg på besøk hos moren min og brukte litt tid på å gå igjennom bananesker fulle av bøker - og overraskende nok noen gamle historieprøver og kulltegninger.

Det var litt rart å se igjen både gamle barnebøker, bøker fra TL-klubben hvor jeg var medlem på barneskolen, bøker fra Starlet-klubben jeg leste i 7. klasse, og en stabel krimbøker fra den perioden jeg ikke leste noe annet enn krim.

Det var både lett og ikke å gå igjennom alle bøkene og bladene og finne ut hva jeg ønsket å beholde og hva som kunne gis bort eller selges. For det meste var det bare artig.

Hardy-guttene, Fem-bøkene, Lykkebarna og Barnevaktklubben var ikke vanskelig å skille lag med. De var bøker jeg likte da jeg leste dem, men jeg fikk ikke samme forhold til dem som til for eksempel til Anne fra Bjørkely så da er det bedre at de går til noen andre enn at de blir liggende på boden.

Tuppen og Lillemor-bladene mine derimot ble gjenfunnet med stor glede. Noe skuffelse og da jeg oppdaget at bare en liten del av samlingen min var igjen. Antakeligvis er det noen esker som har blitt borte under flytting, men trist var det - jeg har gode minner knyttet til Tuppen og Lillemor.

Barnet husker jeg at jeg arvet etter samme tante som sneik til meg kjærlighetsromaner på ungdomsskolen. Jeg leste boka flere ganger, var ganske fasinert av den av en grunn jeg ikke lenger husker. Boka skal lese på nytt, kanskje jeg finner at jeg liker den like godt som sist?

Jeg fant igjen omtrent halvparten av Historien om-bøkene mine, det var et hyggelig gjensyn med gamle favoritter. Disse bøkene var mitt første møte med biografier og ofte med personene bøkene var om. De var en god introduksjon som vekket videre interesse i historie og biografier.

Noen som kjenner igjen denne unge damen? Jeg leste ikke så mange Frøken Detektiv-bøker, men en respektabel bunke endte jeg da opp med. husker jeg likte dem, men var irritert over at Hardy-guttene fikk alle sakene med mest action. Nancy var tøff hun og, og hadde sikkert klart seg minst like bra som - om ikke bedre enn - Frank og Joe.

Til slutt endte jeg opp med å beholde fem av femten bananesker med bøker. Jeg er fornøyd med det - jeg beholder de bøkene som betyr mest for meg og har plass til, og noen andre får kose seg med bøkene som var igjen.

tirsdag 23. juli 2013

Busslektyre #5

Jeg begynte på Dead Silencesøndag, siste bok i den paranormale serien om Violet Ambrose. Serien er skikkelig god; den er solid skrevet, har noen originale vrier, interessante og komplekse karakterer, en god famile, creepy skurker, en romanse som føles naturlig og ikke påtrengende. Dette er en "glemmer å gå av bussen"-bok for meg, så anbefales altså varmt! (Synd serien ikke har kommet ut på norsk)

The Last Echo hadde en spent slutt så det var interessant å se hvor Derting tok historien i Dead Silence, hun skuffet så absolutt ikke - med mindre man regner med skuffelsen over at dette er siste boka. Derting følger trådene hun lagt ut i de foregående bøkene, bringer inn ny og spennende informasjon og binder det hele sammen.

Derting er god på å skape grøss og ubehagelige skurker, og å balansere det med scener med familie, venner,en dæsj flørt og kjærlighet, humor og alvor.

Det var et interessant valg å ha en del ny informasjon om Violets bestemor og hvordan hendelser i hennes liv har relevanse for Violet komme i siste bok, men samtidig er det en god logikk i det og: de tre foregående bøkene var nødvendige for å danne rammen rundt det hele.

To av tingene jeg har likt best med denne serien er Violets forhold til familen henne, den støtten og kjærligheten hun får fra dem, og Violets forhold til vennene sine og utviklingen av forholdet til Jay (som er helt skjønn i hvordan han oppfører seg mot Violet).

søndag 21. juli 2013

Ukens smakebit: Dead Silence


Den ukentlige utfordringen hos Flukten fra virkeligheten: del ett par setninger fra en bok du leser nå på bloggen din.

Ukens smakebit kommer litt seint på kvelden, jeg får skylde på det fine været. :-) Sitatet er fra s. 88 i Dead Silence, fjerde og siste bok i den fantastiske paranormale The Body Finder-serien til Kimberly Derting.

She wanted to glance around her, to know who was still in the room with her because it felt like she was all alone now. Just her ... and the bodies. Somehow, though, she couldn't manage to turn her own head. She couldn't stop watching the child with his lifeless eyes.

The echoless corpse.

She crept nearer to him and felt her heart stutter. At any other time she'd have felt something by now. At the very least, her skin would have prickled, her nerves tight with the awareness that she was so near a body.Even if the echo was faint and hard to find.

But not now.

Now there was nothing.
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...